Norge hadde en standard for ombruk av hulldekker. Medlemmer i klyngen ville vite om den kunne gjelde flere typer betongelementer. Halvannet år senere sto et bygg i Bergen klart som prøvestein.
Pantheon begynte med en erfaring fra Kontiki. Der fulgte medlemmene verdikjeden til ett enkelt bygningselement, en ventilasjonskanal, for å se om den lot seg gjøre sirkulær. Det gikk. Så meldte spørsmålet seg: Hva med den andre enden av skalaen? Betongelementer er tunge, bærende og dyre å ta feil på.
Spørsmålet kom ikke fra skrivebordet. Brita Svartveit i Rambøll og Ingunn Eikeland Bjørkelo i Henning Larsen sto i et prosjekt der ombruk av betongelementer var aktuelt, og fant ut at ingen hadde svaret. Ingen eide problemet heller. Sommeren 2023 tok de det med inn i klyngen, og rådgivere, byggeiere og entreprenører gikk sammen om Pantheon for å finne ut om flere typer betongelementer enn hulldekker lar seg ombruke.
Utgangspunktet fantes allerede. Norge har hatt en egen standard for ombruk av hulldekker siden 2022, NS 3682, utviklet etter Entras KA13-prosjekt i Oslo. Hulldekker er likevel én type element. Pantheon ville strekke standarden lenger. «Vi ønsker å se på en forlengelse av denne standarden, slik at den også kan gjelde andre betongelementer», sa Svartveit, som var prosjektleder. Eikeland Bjørkelo ledet prosessen sammen med henne.
I oktober 2023 møtte over 50 deltakere opp på kickoff, sammen med to søsterprosjekter, Urban Mining og Donorbyggregisteret. Så fulgte halvannet år med workshops, befaringer hos betongprodusenter og byggeplasser, og en episode i podkasten Building Momentum. En skrivebordsøvelse, som deltakerne selv kalte det.
På den fjerde workshopen i oktober 2024 fikk prosjektet noe konkret å teste teorien på. Backer skulle demontere bygget sitt i Conrad Mohrs veg 15 og bygge nytt, i samarbeid med BOB. Her var et case prosjektet kunne studere i detalj. Betongelementene var tenkt brukt på nytt i et prosjekt i Lyseparken vest. «Vi er så heldige at Backer og BOB nå ønsker å teste dette ut», sa Eikeland Bjørkelo.
Per-Einar Rotvoll, daglig leder i entreprenørselskapet Lars Jønsson AS, hadde sett nok brukte betongelementer til å vite hva som venter. «Når vi tester brukte betongelementer ser vi som regel at de overpresterer på styrke og bæreevne», sa han. Kostnadene handler mer om unødvendig kompleksitet enn om materialet: «Kostnadene drives opp ved at det overkompliseres.»
Delegasjoner fra Portugal og SINTEF har vist interesse for arbeidet. Eikeland Bjørkelo pekte på det hun mente var avgjørende: «Noe av nøkkelen har vært at ingen har eid prosjektet.»
Prosjektet i Conrad Mohrs veg 15 står fortsatt på vent. Det Pantheon likevel etterlot seg, er et miljø som vet hvordan betongelementer skal vurderes, dokumenteres og prises for ombruk, og et konkret forslag om å utvide standarden. Pantheon ble finansiert av Vestland fylkeskommune og avsluttet i 2025.
Arbeidet stoppet ikke der. Neste spørsmål ble født ut av Pantheon: Kan plasstøpt betong også brukes om igjen? Høsten 2025 startet BetongLEGO med workshops hos Frydenbø, med flere av de samme aktørene rundt bordet. Den historien pågår.