Fra solvarme og varmepumper til spektralanalyse og CO₂-sensorer – driftssurfing hos Vestland fylkeskommune ble en formiddag med ærlige erfaringer, faglig snadder og ekte engasjement fra drifterne som kjenner byggene best.
Hos Vestland fylkeskommune er det ingen mangel på praktisk erfaring eller ærlige refleksjoner. Under driftssurfingen delte driftsgruppen både suksesser, bommerter og faglig pågangsmot. Terje Bringedal og kollegene omtaler seg selv som potetgruppen, en tittel de bærer med stolthet. De er de som får ting til å virke, uansett hva som dukker opp.
Fylket forvalter over 400 bygg, inkludert 43 skoler fra Måløy til Bømlo, til sammen rundt 550 000 kvadratmeter. Mange av drifterne jobber alene, og da blir bygget gjerne litt deres eget. Eierskapet vokser med denne organiseringen, tror Bringedal. De siste årene har fylket rehabilitert mange bygg, fått bedre styringssystemer og økt energieffektiviteten, ikke minst etter sammenslåingen med Sogn og Fjordane, som hadde god struktur på drift og energioppfølging.
Gjennomgangen denne morgenen viste at erfaringene fra hverdagen er verdt sin vekt i gull. Spektralanalyse ble trukket frem som et nyttig verktøy for å avdekke feil og ineffektiv drift. Som Bringedal sa med et smil:
“Shit in, shit out. Data er aldri bedre enn det du mater systemet med.”
Erfaringene viser også at vann til vann-varmepumper gir de beste resultatene over tid, og rådet fra Bringedal var klart: bor hull, det betaler seg.
Et tema som skapte ekstra engasjement var solenergi.
På Olsvikåsen videregående ble det i mai ferdigstilt et solvarmeanlegget, som er simulert til å kunne produserte 130 000 kWh i året. Man rakk akkurat å teste at det fungerte, før det ble skrudd av. Årsaken er både teknisk og byråkratisk, blant annet at bygget da ville blitt registrert som kraftleverandør. Leverandøren gikk også konkurs, og anlegget mangler godkjenning for å settes i gang igjen. Bringedal sier likevel at når anlegget settes i drift, skal det produsere rundt 130 000 kWh.
Fra salen kom flere kloke innspill. Mange mente det viktigste er å bruke mest mulig av energien selv og vurdere batteripakker for å ta ut mer effekt. Andre løftet blikket og foreslo at lokal energiproduksjon burde ses på som en samfunnskritisk verdi, ikke bare som et økonomisk tiltak. Det fleste var likevel enig i at:
“Pengene ligger i å produsere til eget forbruk.”
Diskusjonene dreide seg raskt fra teori til praksis. CO₂-sensorer som aldri ble montert fordi budsjettet tok slutt, og klokker i fylkesbygget som viser forskjellig tid, ble brukt som eksempler på små detaljer som får store eller irriterende følger. Andre prosjekter, som den nye hi-tech bilgarasjen, viser at selv gode intensjoner kan komme til kort når man kommer til den praktiske bruken.
For Vestland fylkeskommune handler alt om læring i praksis, og om folk som bryr seg. Det er kanskje derfor potetgruppen leverer så godt: de eier byggene sine, og de deler erfaringene med resten av bransjen.
Neste stopp: Theodor Eiendom – 4. november.